Heim på perm

Ja da er jeg hjemme en liten tur på perm fra sykehuset.... De har endelig kanskje funnet ut hvorfor jeg har så inni granskauens vondt.

På Onsdag spurte jeg sykesøstrene og legen om det er mulighet for at jeg kanskje har magesår, ja muligheten var der. Etter å ha tenkt igjennom det en stund bestemte jeg meg for at jeg ville de skulle ta gastroskopi på meg får å sjå om det var det eller brokk... Det var greit det, men det ble ikke før tidligst torsdag da...
Torsdag morgen fikk jeg beskjed om å faste for at jeg skulle på gastroskopi senere på dagen.. I 13 tiden blir jeg henta og jeg har begynt å grue meg veldig for dette har jeg jo gjort 2 ganger før og vet hvor gjævlig det er. Men angrer ikke.
Undersøkelsen går fort, og jeg i en samtale med legen etter undersøkelsen får jeg vite at alt ser bra ut, MEN.... siden jeg har tatt en gastric bypassorasjon så var det en STOR sjangs for å få innvendig brokk. O g de tegna æ har med blandt annet at jeg får ufattelig vondt når jeg spiser er bare et av tegnene... så han er temmelig sikker på at jeg har det. Men så er det det problemet med at jeg er 23 uker gravid...... da kan de ikke ta CT pga strålefaren, og de må sjekke om det er det, og evt hvor den ligger og evt hvor stor den er.... for er det veldig ille så må de operere meg tvert.... Så legen tar noen teleforn er og finner ut at han kan sende meg på MR. Han bestiller det tvert og på tirsdag skal jeg inn til Trondheim på MR undersøkelse. Og gjett om jeg gruer meg da......... jeg vet at det ikke er vondt og bla bla bla men jeg er redd for at de ikke skal finne noen ting og at jeg må leve med disse smertene og det er rett og slett forferdelig..

I går kveld fikk de på sykehuset virkelig sjå kor ille jeg kan bli.... Det begynner i det små for å så jobbe seg oppover.. smertene blir værre og værre. Det ar så vidt jeg klarte å pine meg gjennom besøket jeg hadde fra Daniel og Rune... men det gikk. Jeg gikk for å slappe av etter de dro og så gikk jeg en tur i dusjen for å se om varme kunne lindre smertene litt.. Det gjorde jo forså vidt det, men så begynte helvete............. Det ble kraftigere og kraftigere, jeg skrek høyere og høyerere av smerte. Sykesøstrene kom springende og fant ut at paracet kom ikke til å hjelpe i det heletatt... De ringte på legen og ho kom i full fart opp og ho måtte ringe fødselslegen for å høre kolles smertestillende de kunne gi meg pga babyen,,,, Æ skulle få morfin, men bare i små doser og ikke over tid,,, Jeg fikk en dose, smertene forsvant fort, men kom fort tilbake.... Det viser seg at det er mulig denna brokken ligger i klem og da ble smertene enda værre, og jeg vrengte og vrei meg i senga. Sykesøsktra kom inn for å sjekke meg og så måtte ho gi meg en liten dose til... men jeg fant ut at jeg kunne ikke ligge i senga... så jeg satte meg i lenestolen, fikk skamel forran og dyna mi over meg og da sovna jeg endelig smertefri,,.... Da sov æ helt til kl 05.40, da våknet jeg av smerter i nakken og måtte flytte meg over i senga... magen var ikke helt bra, men jeg klarte å ligge der hvis jeg satt sånn halveis opp...
Såvåkna jeg igjen av legevisitt og frokost osv.... og nå sitter jeg her hjemme og lurer på kolles jeg skal klare å være hjemme alene med Daniel i kveld.... Gruer meg som bare det,,, har lite lyst men jeg må jo... Imorgen har rune fri og det ser jeg mer frem til... kanskje jeg klarer å slappe av mer og,,,, Nå er jeg jo redd for å få tilbake de forferdelige smertene...
Da skal jeg henge opp klesvaska mi jeg,,,

Snakkas